Palácio Tangará: Patricia Anastassiadis’ interiørtolkning av brasiliansk landskap
Palácio Tangará plasserer et omfattende hotellprogram ved siden av Burle Marx-parken i São Paulo. I disse omgivelsene utviklet Patricia Anastassiadis offentlige interiører som henter impulser fra brasiliansk landskap og kunst. Arbeidet gir en måte å forstå hvordan lokale referanser kan forme et interiør gjennom farge, møbler og atmosfære.
Til hotellets åpning i 2017 utformet Anastassiadis sosiale rom som lobby, bar, restaurant og spa. Bick Simonato tegnet gjesterom og korridorer. De offentlige rommene danner en variert sekvens som forbinder ankomsten med steder for samtale, måltider og tilbaketrekning. [1] [4]
Fra akvarell til materialpalett
Studioet peker på Jean-Baptiste Debrets fremstillinger av brasiliansk landskap som et utgangspunkt. Grønn- og jordfarger preget utformingen, mens Burle Bar tok inn blå innslag knyttet til fuglen som har gitt hotellet navn. Spaet fulgte en annen retning med henvisning til brasiliansk modernismes kurvede former.
Referansene gir rommene ulike karakterer innenfor en felles palett. Grønn- og jordfarger skaper forbindelse til landskapet; blå innslag skiller ut baren, og kurver gir spaet et mykere uttrykk. Virkningen avhenger av forholdene mellom flater, møbler og lys, som oversetter referansene til rom mennesker kan oppholde seg i. [1]
Spisesalen og parken
I Tangará Jean-Georges førte studioet landskapet omkring inn i komposisjonen gjennom høye speilelementer. Refleksjonene deres utvider parkens visuelle nærvær inne i restauranten. Prosjektbeskrivelsen omtaler også møbler utviklet for stedet, blant annet sofaer og spisebord med håndlagde keramikkplater.
Restauranten har rom for ulike former for måltider, blant dem et privat rom og et kokkebord. Denne variasjonen betyr noe fordi et restaurantinteriør må romme flere typer oppmerksomhet: mot dem man er sammen med, maten og de større omgivelsene. Refleksjoner og spesiallagde møbler inngår i denne koreografien og bidrar til å knytte et stort spiserom til mer konsentrerte møter. [2]
Møblene bærer den lokale detaljen
Leverandøren Empório Beraldins beskrivelse gir utformingen en konkret materialdimensjon. Den identifiserer sofaene Curve og Gaudí i de offentlige interiørene, et Belluno Filetto-skrivebord i conciergeområdet og et Deco-skap i restauranten. De dokumenterte delene introduserer kombinasjoner av tre, lær, messing og polstrede kurver.
Disse detaljene er viktige fordi et stort hotell ellers først og fremst kan forstås gjennom størrelsen. Møbler bringer opplevelsen nærmere kroppen: stedet å sitte, flaten man møter ved ankomst, skapet ved siden av et spisebord. Her bidrar ulike deler med individuelle profiler innenfor en felles utforming og gir variasjon uten å kreve et annet arkitektonisk språk i hvert rom. [3]
Offentlige rom med ulike karakterer
Spise- og loungeområdene strekker seg mot terrassene og parken og opprettholder forbindelsen til landskapet utenfor interiørene. Lysrådgiverens prosjektdokumentasjon følger denne relasjonen gjennom fellesrommene, der innvendig atmosfære og utvendig utsyn må fungere sammen.
Ankomstområdet, baren, restauranten og spaet har hvert sitt tempo. Anastassiadis gir dem sammenheng gjennom tilbakevendende referanser til brasiliansk kunst, materialer og landskap, mens møbler og romlige ordninger svarer på ulike bruksbehov. Ved spisebordet eller conciergedisken blir de brede referansene konkrete møter med tre, keramikk, møbeltrekk og metall. [4] [5]
Kommentarer