Communes Ace Hotel DTLA: en studie i håndverk fra Los Angeles og tilpasset gjenbruk
Communes design fra 2014 for Ace Hotel Downtown Los Angeles førte gjesterom og samlingssteder inn i et tidligere kontortårn ved siden av United Artists-teateret. Hotellet åpnet i januar samme år og forente en rikt dekorert historisk ramme med interiører formet av lokale håndverkere og de praktiske kravene i en kompakt bygning.
Ace drev hotellet frem til januar 2024. Los Angeles Conservancy oppgir de senere navnene STILE Downtown Los Angeles by Kasa og The United Theater on Broadway. De opprinnelige Commune-interiørene tilhører et tidligere kapittel, da ombyggingen knyttet bygningens arkitekturhistorie til moderne håndverk fra Los Angeles. [1] [2] [3]
Å arbeide med en overlevert kontrast
Prosjektet kombinerte et rikt dekorert historisk eksteriør med den avkledde konstruksjonen som ble avdekket inne i kontortårnet. I sitt tilbakeblikk for Commune beskriver Roman Alonso hvordan de eksisterende vinduene og de kompakte rommålene ledet designet mot en effektiv modernistisk tilnærming. Ombyggingens fysiske begrensninger ble en del av dens arkitektoniske karakter.
Studioet pekte på Rudolf Schindlers arbeid som referanse for gjesterommene, sammen med bredere impulser fra Hollywood på 1920-tallet og punkkulturen i Los Angeles. Disse kildene krevde ikke at bygningen ble redusert til én historisk periode. De lot det nye interiøret anerkjenne flere tråder i byens identitet samtidig som det håndterte ombyggingens praktiske forutsetninger. [1] [2]
Lokal produksjon som del av designet
Communes offisielle prosjektbeskrivelse opplyser at spesiallagde møbler ble produsert i California og Mexico, og at lokale kunstnere og håndverkere bidro til interiøret. Ambisjonen om å gjøre hotellet særegent for Los Angeles kom dermed til uttrykk gjennom produksjonen så vel som gjennom bildespråket.
Produksjonen ga prosjektet en forbindelse til omgivelsene som strakte seg utover bildespråket. Møbler, belysning og arkitektoniske detaljer brakte et kreativt fellesskaps arbeid inn i de ferdige rommene. Hotellets Los Angeles-identitet vokste frem gjennom disse relasjonene, så vel som gjennom prosjektets historiske og kulturelle referanser. [1]
Et rom satt sammen av mange hender
Alonsos tilbakeblikk navngir et bredt nettverk av bidragsytere. Blant dem var Tanya Aguiñiga, som laget tekstilarbeider; Alma Allen, som produserte møbler og bronsehåndtak; Judson Studios, som var ansvarlig for glassmaleriene; og Atelier de Troupe, som leverte interiørbelysningen. Beretningen peker også på Haas Brothers' arbeid i resepsjonen.
Disse bidragene innfører ulike målestokker for oppmerksomheten. Noen møter man som markante gjenstander; andre registreres gjennom berøring eller som en del av lyset i et rom. Deres samlede betydning ligger i hvordan de gir en kommersielt drevet bygning særpreget til et sted med tydelig skapende avsender. Hotellets identitet var fordelt på mange individuelle skapende handlinger. [2]
Et interiør i en lengre bygningshistorie
Los Angeles Conservancy tildelte prosjektet en Preservation Award i 2014. Ombyggingen ga kontortårnet et nytt program ved siden av teateret og skapte steder der besøkende kunne bo og samles innenfor et eksisterende urbant landemerke.
Communes bidrag kan spores på flere nivåer: tilpasningen av rommene, møblene som ble laget til dem, og de mindre gjenstandene man møter gjennom berøring og lys. Bygningen ga sterke arkitektoniske forutsetninger; bidragsyterne ga disse forutsetningene et særegent materielt liv. Arbeidet deres forblir en del av stedets historie, selv om bruken og operatørene fortsetter å endre seg. [3]
Kommentarer