Hvordan Iznik-keramikk gir fargen en oppgave
Koboltblått, opphøyd rødt og nøye formede hvite felt gjør Iznik-keramikk til en studie av hvordan ornament virker på fat, kar og flislagte vegger.
En blomst på et Iznik-fat har flere oppgaver. Den kan være en gjenkjennelig blomst, et felt med mettet farge og en linje som trekker blikket over en buet flate. På Metropolitan Museum of Arts fat med to fugler fra slutten av 1500-tallet opptar nelliker, tulipaner og svibler det samme grunne rommet. Lest som en designkomposisjon gir den tettfylte hagen en nyttig innføring i Iznik: Overfloden er avhengig av nøye organisering.
Fat med to fugler blant blomstrende planter, ca. 1575–90. The Metropolitan Museum of Art, Gave fra James J. Rorimer som anerkjennelse av Maurice S. Dimands kuratorarbeid, 1933–1959, 1959. Offentlig eie / CC0. Samling · CC0 · Bildepolicy
Ti fotograferte keramiske Iznik-gjenstander fra samlingen til The Metropolitan Museum of Art, med individuelle dateringer og attribusjoner bevart i bildetekstene.
Fat med seilskipsmotiv, ca. 1600. Separat sammenligning av skipskomposisjon. The Metropolitan Museum of Art, Harris Brisbane Dick Fund, 1966. Offentlig eie / CC0. Samling · CC0 · Bildepolicy
Ti fotograferte keramiske Iznik-gjenstander fra samlingen til The Metropolitan Museum of Art, med individuelle dateringer og attribusjoner bevart i bildetekstene.
Fat med seilskipsmotiv, 1600-tallet. En annen sammenligning av skipskomposisjon. The Metropolitan Museum of Art, Harris Brisbane Dick Fund, 1966. Offentlig eie / CC0. Samling · CC0 · Bildepolicy
Ti fotograferte keramiske Iznik-gjenstander fra samlingen til The Metropolitan Museum of Art, med individuelle dateringer og attribusjoner bevart i bildetekstene.
Paletten bidro til å etablere denne organiseringen. I Mets fremstilling begynte Iznik-keramikken i dialog med kinesisk blått og hvitt porselen, før den gjennom turkis og svarte konturer utvidet seg til et større fargespekter i 1550- og 1560-årene. Kobolt kunne gi både dypblå og lysere partier. Blomstene behøver ikke å løse seg opp i én ornamentmasse. Mørke konturer skiller silhuettene; variasjoner i blått gir nabofeltene ulik visuell tyngde. Dette er én måte å forstå dekorens tydelighet på, i stedet for å behandle alle farger som like sterke aksenter.
Fat, midten av 1500-tallet. Sammenligning av turkis og blå palett. The Metropolitan Museum of Art, Testamentarisk gave fra Benjamin Altman, 1913. Offentlig eie / CC0. Samling · CC0 · Bildepolicy
Å endre forholdet mellom figur og grunn
Kinesiske forbilder forble aktive kilder også etter denne utvidelsen. Et fat på fot, datert til omkring 1570–80, gjengir blomsterrankene, den flikete kanten og den blå paletten fra et kinesisk forbilde fra 1400-tallet. Met beskriver den forhøyede foten som en tilsynelatende osmansk tilføyelse. Den lille endringen er viktig for designresonnementet. Et mønster kan reise, mens gjenstanden som bærer det endrer holdning. Foten løfter den dekorerte bollen inn i et annet forhold til underlaget og gjør profilen til en del av møtet.
Fat på fot med bladformet kant i etterligning av kinesisk porselen, ca. 1570–80. Opphøyd fot tilsynelatende en osmansk tilføyelse. The Metropolitan Museum of Art, Harris Brisbane Dick Fund, 1966. Offentlig eie / CC0. Samling · CC0 · Bildepolicy
Det kjente hvite feltet var i seg selv et materialvalg. Ifølge Mets oppføring om et fat med blå bunn fra omkring 1570–75 fikk de fleste Iznik-gjenstander en hvit begitning før dekorasjonen. Enkelte produsenter farget denne grunningen og skapte blant annet blå, rosa og brune bakgrunner. På dette eksemplet former hvite og røde linjer et radialt mønster på det blå feltet. Endringen inviterer til en annen lesning av figur og grunn: Lyse konturer skiller fargeflater. Hvitt er dermed en aktiv del av designet, med egen form og fordeling.
Fat med blå bunn og blomster- og ‘Cintamani’-motiver, ca. 1570–75. The Metropolitan Museum of Art, The Friends of the Department of Islamic Art Fund, 1970. Offentlig eie / CC0. Samling · CC0 · Bildepolicy
Fat med blå bunn og blomstermotiv, ca. 1550–60. Tidligere sammenligning med blå bunn. The Metropolitan Museum of Art, Testamentarisk gave fra Benjamin Altman, 1913. Offentlig eie / CC0. Samling · CC0 · Bildepolicy
Farge beskriver et volum
Rødt introduserte en annen form for tilstedeværelse. Cleveland Museum of Art forklarer at pottemakerne i Iznik oppnådde fargen med en jernrik leirbegitning. Museets Forgylt fat med blomster og blader, datert til omkring 1590, kombinerer røde roser og blå svibler rundt et buet, sagtakket saz-blad. Bevart gull gjør overflaten enda mer sammensatt. Min lesning er at rødt setter punkt i blomsterbevegelsen, mens det store bladet angir retningen. Den kinesisk inspirerte stein- og bølgeborden gir en egen rytme langs kanten og avgrenser den mer utbredte aktiviteten innenfor.
Farge kunne også beskrive et kars oppbygging. På Mets moskélampe fra slutten av 1500-tallet er rødt lagt på i relieff, og et smalt rødt bånd markerer overgangen mellom kropp og hals. Blå og røde saz-ornamenter flettes sammen over kroppen. Her gjør dekoren det lettere å følge volumendringene. Museet påpeker formens forhold til metallanterner og presiserer at slike keramiske lamper sannsynligvis ble hengt opp som interiørutsmykning, ikke brukt til belysning. En kjent silhuett kunne få et annet materiale og formål.
Moskélampe, slutten av 1500-tallet. Trolig interiørutsmykning snarere enn en fungerende lyskilde. The Metropolitan Museum of Art, Testamentarisk gave fra Benjamin Altman, 1913. Offentlig eie / CC0. Samling · CC0 · Bildepolicy
Design på tvers av medier
Hoffets design utvidet disse forbindelsene til arkitekturen. Mets undervisningsressurs beskriver en flis fra omkring 1578 knyttet til oppussingen av sultan Murad IIIs private rom. Mønstrene ble utviklet i det keiserlige verkstedet i Istanbul og utført i Iznik. Motiver som avbrytes av flisens kanter, blir fullstendige når samsvarende enheter møtes. Designet virker på tvers av fugene: Ett keramisk kvadrat er bare en del av det tiltenkte bildet. Røde skybånd, blå og grønne ornamenter og hvit bunn blir deler av en større, gjentakbar komposisjon.
Flis med ‘Saz’-bladmotiv, ca. 1545–55. Tidligere sammenligning, forskjellig fra Murad IIIs flis fra ca. 1578. The Metropolitan Museum of Art, Gave fra Richard Ettinghausen, 1978. Offentlig eie / CC0. Samling · CC0 · Bildepolicy
Et tidligere kar i Met, datert 1525–40, viser en annen vei mellom medier. Formen følger moskélamper av glass, mens den fine spiraldekoren sammenlignes med rankene i illuminerte keiserlige signaturer, eller tughras. Dette bidrar til å forklare bredden i Izniks designkilder. En pottemaker kunne arbeide med glassets silhuett, manuskriptilluminasjonens ornamenter og forbildet fra importert porselen uten å lage en bokstavelig kopi av én bestemt gjenstand.
Keramisk kar i form av en moskélampe, 1525–40. The Metropolitan Museum of Art, Harris Brisbane Dick Fund, 1959. Offentlig eie / CC0. Samling · CC0 · Bildepolicy
Sett sammen antyder disse gjenstandene en praktisk måte å se Iznik-keramikk på. Følg hva en farge gjør ved kanten, der en stilk endrer retning, eller der et motiv krysser en arkitektonisk fuge. Skjønnheten ligger delvis i disse forhandlingene mellom overflate og form. Kobolt, rødt og hvitt får styrke gjennom plasseringen, slik at et felles ornamentspråk forblir leselig på gjenstander med svært ulike dimensjoner og bruksområder.
Gjenstandene i detalj
Ti fotograferte keramiske Iznik-gjenstander fra samlingen til The Metropolitan Museum of Art, med individuelle dateringer og attribusjoner bevart i bildetekstene.
1. Fat med to fugler blant blomstrende planter, ca. 1575–90. Frittegods; flerfarget maling under gjennomsiktig glasur. The Metropolitan Museum of Art, Gave fra James J. Rorimer som anerkjennelse av Maurice S. Dimands kuratorarbeid, 1933–1959, 1959 (59.69.1). Offentlig eie / CC0. CC0-lisens.
2. Fat på fot med bladformet kant i etterligning av kinesisk porselen, ca. 1570–80. Frittegods; flerfarget blåmaling under gjennomsiktig glasur. The Metropolitan Museum of Art, Harris Brisbane Dick Fund, 1966 (66.4.2). Offentlig eie / CC0. CC0-lisens.
3. Fat med blå bunn og blomster- og ‘Cintamani’-motiver, ca. 1570–75. Frittegods; farget begitning og flerfarget maling. The Metropolitan Museum of Art, The Friends of the Department of Islamic Art Fund, 1970 (1970.30). Offentlig eie / CC0. CC0-lisens.
4. Fat med seilskipsmotiv, ca. 1600. Frittegods; flerfarget maling under gjennomsiktig glasur. The Metropolitan Museum of Art, Harris Brisbane Dick Fund, 1966 (66.4.7). Offentlig eie / CC0. CC0-lisens.
5. Fat med seilskipsmotiv, 1600-tallet. Frittegods; flerfarget maling under gjennomsiktig glasur. The Metropolitan Museum of Art, Harris Brisbane Dick Fund, 1966 (66.4.4). Offentlig eie / CC0. CC0-lisens.
6. Flis med ‘Saz’-bladmotiv, ca. 1545–55. Frittegods; flerfarget maling under gjennomsiktig glasur. The Metropolitan Museum of Art, Gave fra Richard Ettinghausen, 1978 (1978.350). Offentlig eie / CC0. CC0-lisens.
7. Moskélampe, slutten av 1500-tallet. Frittegods; malt og glasert. The Metropolitan Museum of Art, Testamentarisk gave fra Benjamin Altman, 1913 (14.40.731). Offentlig eie / CC0. CC0-lisens.
8. Keramisk kar i form av en moskélampe, 1525–40. Frittegods; blåmaling under gjennomsiktig glasur. The Metropolitan Museum of Art, Harris Brisbane Dick Fund, 1959 (59.69.3). Offentlig eie / CC0. CC0-lisens.
9. Fat, midten av 1500-tallet. Frittegods; malt i turkis og to blåtoner under gjennomsiktig glasur. The Metropolitan Museum of Art, Testamentarisk gave fra Benjamin Altman, 1913 (14.40.727). Offentlig eie / CC0. CC0-lisens.
10. Fat med blå bunn og blomstermotiv, ca. 1550–60. Frittegods; flerfarget maling under gjennomsiktig glasur. The Metropolitan Museum of Art, Testamentarisk gave fra Benjamin Altman, 1913 (14.40.732). Offentlig eie / CC0. CC0-lisens.
Kommentarer