Blondekrager: der ornamentet tegner grensen
En blondekrage former grensen mellom ansikt og klær. Åpninger, bølgete kanter og støtter bestemmer hvordan denne grensen blir sett.
En krage skaper to grenser samtidig. Den indre kanten forholder seg til halsen; den ytre møter resten av klærne. Blonde gjør området mellom disse kantene gjennomtrengelig, slik at fargen under blir en del av det vi ser. Følg omrisset av en historisk krage, og designet begynner å dele seg i beslutninger: hvor tett halsen skal rammes inn, hvor langt den skal spre seg over skuldrene, og hvor tydelig punktet der ornamentet slutter skal markeres.
Rebato (krage), muligens fransk, tidlig 1600-tall. The Metropolitan Museum of Art. Gift of Mrs. Edward S. Harkness, 1930. Public Domain (CC0). Samling · CC0 · Bildepolicy
Ti originale museumsfotografier av seks krager, inkludert front, bakside og detaljer som skiller blondeoverflaten fra konstruksjonen.
En rebato fra tidlig 1600-tall i The Metropolitan Museum of Art gjør denne siste beslutningen særlig tydelig. Den er katalogisert som muligens fransk og kombinerer kniplet blonde med metalltråd, wire og bomull. Museet oppgir en bredde på 45,7 centimeter. På fotografiet ligger en avrundet åpning inne i en bred, strålende form, mens gjentatte spisse utspring gir liv til ytterkanten. Materialkombinasjonen er viktig. Wire er en del av selve objektet og gjør forholdet mellom den delikate overflaten og den støttende strukturen håndgripelig, i stedet for bare antydet av silhuetten.
Rebato (krage), muligens fransk, tidlig 1600-tall. Bakside, med støttende wire. The Metropolitan Museum of Art. Gift of Mrs. Edward S. Harkness, 1930. Public Domain (CC0). Samling · CC0 · Bildepolicy
Den indre kurven og den spisse ytterkanten arbeider også i forskjellige visuelle tempo. Halsåpningen leses raskt som en sammenhengende form. Yttergrensen får øyet til å stoppe gjentatte ganger, klatre opp til en spiss og falle ned i neste mellomrom. Strålende linjer i feltet mellom dem bidrar til å forbinde de to. Dette er en visuell lesning av den bevarte delen, ikke en rekonstruksjon av hvordan den sto rundt ansiktet til en bestemt bærer. Selv liggende flatt viser organiseringen hvordan en krage kunne gi en kant tydelig retning.
Krage, sannsynligvis britisk, fjerde kvartal av 1600-tallet. Separat sammenligning med spiss krage. The Metropolitan Museum of Art. Brooklyn Museum Costume Collection at The Metropolitan Museum of Art, Gift of the Brooklyn Museum, 2009; Gift of the executors of the estate of Clara M. Blum in memory of Mr. and Mrs. Albert Blum, 1966. Public Domain (CC0). Samling · CC0 · Bildepolicy
Krage, fransk, 1800-tallet. Senere sammenligning av halslinje og blomsterkant. The Metropolitan Museum of Art. Gift of Mrs. John Jacob Astor, 1888. Public Domain (CC0). Samling · CC0 · Bildepolicy
Proporsjon og forbindelse
En italiensk nåleblondekrage ved The Met, datert til tidlig 1700-tall, tilbyr en roligere overgang. Den måler 115,6 × 15,9 centimeter og fremstår som et langt, buet bånd fylt med tett bearbeidet mønster. En fransk nåleblondekrage fra 1700-tallet i samme samling brer seg ut i en langt dypere form, med katalogført lengde på 99,1 centimeter og bredde på 63,5 centimeter. Kontrasten er nyttig: ordet krage omfatter tydelig forskjellige proporsjoner. Fint håndverk alene forklarer ikke utseendet; bredden på den mønstrede sonen endrer hvor mye av klærne den visuelt kan oppta.
Krage, italiensk, tidlig 1700-tall. The Metropolitan Museum of Art. Bequest of Emma T. Gary, 1934. Public Domain (CC0). Samling · CC0 · Bildepolicy
Krage, fransk, 1700-tallet. The Metropolitan Museum of Art. Gift of Mrs. Edward S. Harkness, 1930. Public Domain (CC0). Samling · CC0 · Bildepolicy
Smithsonians Cooper Hewitt-samling har en italiensk linkrage fra 1600-tallet beskrevet som kniplet blonde med nålebunn. Slyngende ranker og blomster forbindes med små broer, med hjullignende former mellom dem; en nålearbeidet kant og innbinding fullfører stykket. Slike beskrivelser hjelper til med å skille flere nivåer av organisering. En blomst kan være motivet, men forbindelsene mellom blomstene avgjør om mønsteret leses som en sammenhengende overflate. Innbindingen og ytterkanten etablerer deretter hvor denne overflaten kan møte plagget uten bare å forsvinne.
Krage, sannsynligvis britisk, fjerde kvartal av 1600-tallet. Frontdetalj; sammenligning, forskjellig fra Cooper Hewitts italienske krage. The Metropolitan Museum of Art. Brooklyn Museum Costume Collection at The Metropolitan Museum of Art, Gift of the Brooklyn Museum, 2009; Gift of the executors of the estate of Clara M. Blum in memory of Mr. and Mrs. Albert Blum, 1966. Public Domain (CC0). Samling · CC0 · Bildepolicy
Krage, sannsynligvis britisk, fjerde kvartal av 1600-tallet. Baksiden av samme detalj; sammenligning, forskjellig fra Cooper Hewitts italienske krage. The Metropolitan Museum of Art. Brooklyn Museum Costume Collection at The Metropolitan Museum of Art, Gift of the Brooklyn Museum, 2009; Gift of the executors of the estate of Clara M. Blum in memory of Mr. and Mrs. Albert Blum, 1966. Public Domain (CC0). Samling · CC0 · Bildepolicy
En belgisk krage fra sent 1800-tall i samme museum bruker en annen organisering. Oppføringen beskriver åpne bånd som danner medaljonger rundt sentrale buketter, i en teknikk som vanligvis kalles Brussels Point de Gaze. Lin og nåleblonde skaper et delikat nettverk, men medaljongene gir øyet en større form å gripe. Små åpninger registreres først som tekstur og løser seg deretter opp i organiserte rom. Kragens klarhet avhenger av dette hierarkiet: betrakteren kan oppfatte komposisjonen uten å måtte skille hver tråd som gjør den mulig.
Krage, sannsynligvis britisk, fjerde kvartal av 1600-tallet. Detalj; sammenligning, forskjellig fra Cooper Hewitts belgiske krage. The Metropolitan Museum of Art. Brooklyn Museum Costume Collection at The Metropolitan Museum of Art, Gift of the Brooklyn Museum, 2009; Gift of the executors of the estate of Clara M. Blum in memory of Mr. and Mrs. Albert Blum, 1966. Public Domain (CC0). Samling · CC0 · Bildepolicy
En kant med mer enn én historie
Bevarte konturer fortjener også historisk forsiktighet. Bowes Museum dokumenterer en krage laget av venetiansk nåleblonde fra midten av 1600-tallet, hvis form ble endret hos Blackborne & Co. i London senere på 1800-tallet. Konserveringsberetningen forklarer at denne senere omformingen påvirket hvordan endene lå da kragen ble montert sammen med en kjole fra 1600-tallet. En nåværende kant kan derfor bevare mer enn ett designøyeblikk. Alderen på blondene og alderen på det nåværende arrangementet kan være forskjellige, og en ren museumssilhuett bør ikke viske ut dette skillet.
Krage, italiensk, fjerde kvartal av 1800-tallet. Sammenligning, forskjellig fra den endrede kragen ved Bowes Museum. The Metropolitan Museum of Art. Brooklyn Museum Costume Collection at The Metropolitan Museum of Art, Gift of the Brooklyn Museum, 2009; Gift of Millicent V. Hearst, 1962. Public Domain (CC0). Samling · CC0 · Bildepolicy
Sett sammen viser disse kragene hvor mye design som skjer ved en grense. En wirestøttet spiss projiserer utover; et smalt bånd konsentrerer detaljer; et dypere felt sprer ornamentet; en bølgekant gir en gjentatt rytme. Åpninger trekker den underliggende fargen inn i komposisjonen, mens tettere områder holder mønsteret visuelt sammen. Effekten avhenger av plagget under og kroppen inni, selv når bare kragen overlever. Å se langs kantene er en praktisk måte å hente frem dette forholdet og gjenkjenne et tilbehør som en aktiv formgiver av den påkledde figuren.
Kommentarer