
Jean Paul Gaultier Haute Couture høst/vinter 2026–2027: Et nytt kapittel i radikal couture
Jean Paul Gaultier har alltid sett couture som et rom for provokasjon, humor, sensualitet og tekniske eksperimenter. For høst/vinter 2026–2027 presenterte Duran Lantink sin første haute couture-kolleksjon for motehuset 8. juli 2026, med historiske couture-referanser kombinert med eksperimentell konstruksjon og et futuristisk perspektiv.
Gaultiers formspråk omarbeides
Korsetter, overdrevet skredderarbeid og uventede proporsjoner står fortsatt sentralt i det visuelle språket. Lantink tolker kjente Gaultier-signaturer på nytt gjennom forskjøvet konstruksjon, skulpturelle volumer og referanser som spenner fra historisk fransk klesdrakt til futurisme.
Sensualitet med presisjon
De mest vellykkede antrekkene kombinerer sensualitet og struktur. Forlengede linjer og kroppsnære silhuetter balanseres av disiplinert skredderarbeid og teknisk komplekse konstruksjoner, noe som gir kolleksjonen en provoserende, men presis karakter.

Jean Paul Gaultier Haute Couture høst/vinter 2026–2027 — Offisielle antrekk






Couture som kulturell samtale
I stedet for å bevare Gaultier-arkivet urørt behandler kolleksjonen arven som materiale som kan utfordres og formes på nytt. Motehusets kjente koder blir et utgangspunkt for Lantinks eget radikale konstruksjonsspråk.

Icöniks blikk
Resultatet er en sterk videreføring av Gaultiers couture-arv: respektløs, krevende og følelsesladet. Det viser hvordan et historisk motehus kan forbli kulturelt levende når kodene ikke bare gjentas, men aktivt utfordres.
For Icönik utmerker kolleksjonen seg ved å bevare motehusets identitet og samtidig gi rom for ny kreativ spenning — en vesentlig kvalitet i moderne haute couture.
Se den offisielle visningen

Konstruksjon, illusjon og bevegelse

Kolleksjonens skala gjorde umiddelbart inntrykk, men volum alene var ikke poenget. Kurver ble omdirigert, skuldre forlenget, midjer komprimert og overflater bygget utover med en følelse av kalkulert ustabilitet. Hver silhuett så ut til å forhandle med tyngdekraften og brukte indre struktur for å få overdrivelsen til å virke uanstrengt.
Mange av de sterkeste antrekkene spilte på visuell usikkerhet. Var en overflate brodert, trykt, drapert eller formstøpt? Ble et volum støttet av stoff, polstring eller et indre rammeverk? Gaultiers beste arbeider har alltid belønnet et nytt blikk og brukt trompe-l’œil til å rokke ved betrakterens første tolkning.




























































Kommentarer